Månen – Luna
Tekst: Ola Smedstuen
Månen er det mest lyssterke objektet på himmelen etter sola. Den kan sees med det blotte øyet selv om sola er oppe når man vet hvor den står på himmelen og det ikke er nymåne. Månen er jordas eneste naturlige sattelitt og går i bane rundt jorda med en omløpstid på ca 27 døgn. Den roterer rundt sin egen akse på ca 27 døgn som gjør at den alltid vender samme side mot jorda. Det kalles bunden rotasjon.
På grunn av månens librasjon (dreining) er det bare 41% av månens overflate som ikke er synlig for oss, det vil si at vi i en periode kan se kratre komme og gå hver side av månen. I løpet av en måned har vi fire faser fra nymåne, første kvarter, fullmåne og siste kvarter, tilbake til nymåne.
Ved nymåne kan vi få solformørkelse når månen passerer foran Sola og ved fullmåne kan vi få måneformørkelser når månen kommer inn i skyggen fra Jorda.
Gjennomsnittsavstand til månen er ca 384.000 km, og når lystets hastighet er ca 300.000 km pr sekund, så bruker lyset 1.2 sekunder tilbake til oss.
Månen lyser jo ikke selv, så det vi ser er reflektert sollys. Månen har en lav Albedo (Refleksjonsevne) så den reflekterer bare 7% av solens lys tilbake til oss. Uten optiske hjelpemidler ser vi store lyse og mørke områder på overflaten. De mørke er det vi kaller havene i kontrast til de lyse fjellområdene.
Med en prismekikkert eller et lite teleskop ser vi mange store og små kratere og mange fjellkjeder.
Månen har en diameter på 3476 km i forhold til jordens 12756 km.
Den er stor i forhold til de store gassplanetenes måner. Man mener at Månen ble dannet ved at jorda kolliderte med ett annet legeme tidlig i solsystemets historie for 3-4 milliarder år siden. Restene som ble slynget ut ved kollisjonen dannet månen. Månen er veldig viktig for å holde jordas rotasjons akse stabil over flere milliarder år. Den er også den viktigste for flo og fjære i verdenshavene. Månen er jo det eneste sted i solsystemet hvor mennesker har satt sin fot, for utenom jorda. Dette skjedde i perioden 1969-1972 da 12 astronauter gikk på måneoverflaten. De landet på forskjellige steder på månen og brakte med seg jordprøver tilbake til Jorda. Fra 1972 og fram til 2026 har månen blitt besøkt av ubemannede romsonder som har kartlagt den fremtidige måneferder. April 2026 ble månen besøkt av 4 amerikanske astronauter som reiste rundt månen og tilbake til jorda med Artemis II. Dette var det første skritt for å vende tilbake til månen før 2030. Planene er jo å få en permanent månebase på månens sydpol hvor det er oppdaget vannis i bunnen på mørke kratere.
Det vil da være mulig og ha en permanent base der, samt og utvinne drivstoff for videre romferder utover i solsystemet. Månen har jo svært lav gravitasjon i forhold til jorda så det vil være mye rimeligere å sende opp romskip mot for eksempel Mars som blir et av de viktigste målene for menneskenes utforskning av solsystemet.
Siden her vil inneholde bilder av månen som er tatt av foreningens medlemmer. De først bildene som ble tatt på 1970-tallet og tidlig 1980-tallet og utover 1990-tallet ble tatt med vanlig film. Dagens bilder blir tatt med vanlige digital-kameraer og avanserte astrokameraer som gir en svært god oppløsning på bildene. Siden vil bli oppdatert med mye bilder etter hvert.
Viktige data om Månen:
- Avstand fra Jorda 384400 km
- Omløpstid 27,3 døgn
- Rotasjonstid 27,3 døgn
- Radius 1738 km (0,273 x Jordas)
- Masse 7342×10²²kg (0,0123 x Jordas)
- Tetthet 3.34 g/cm³ (0,61 x Jordas)
- Temperatur -233°/123°C (Min/Max)
Månen beveger seg 1,02 km/sek og i løpet av en time 3680 km, dvs. vél sin egen diameter.
Månens vinkelhastighet er 33 buesekunder i timen og dette gjør at Månen beveger seg 13° 10′ 34,89″ i løpet av et døgn.
Månen er lengst fra Jorda 406.700 km i Apoapsispunktet.
Tekst: Ola Smedstuen











