HISTORISKE HÅGÅR

Historiske Hågår; tidligere Hager

Tekst: Ola Smedstuen

Historiske Hågår (Hager)

Bosettingen på vestsia av Einafjorden kan spores tilbake til middeladeren til tidsrommet 1050-1350. Navnet Hågår betyr havnegangen og viser at området var i bruk fra en annen gard som navn på den tiden garden ble ryddet. Helst tidlig i tidsrommet 1050-1350. Hågår regnes derfor som den eldste garden på vestsia av Einafjorden. Grend som bestod av gårdene Hågår, Skreppen og Sønsteby ble lagt øde og folketomme i senmiddelalderen (svartedauen).

Hågår fikk først bosetting igjen tidlig på 1600-tallet, ca 1616. Den var da i eie av Hoff prestebo.

Hågår gardsnr. 173. Første eier som er registrert er Peder Jensen, død ca 1657. Han hadde tre barn. Den eldste het også Peder og var født 1616. Han fikk seks barn. Han er nevnt i manntallet fra 1666. Manntallet nevner ingen kvinner så man vet ikke navnet på kona eller om han hadde noen døtre. Sønnen Anders som var født ca 1651 og død 1722. Han var gift med en kvinne med navn Berte. De fikk en datter med navnet Marte født ca 1690 og død ca 1762. Anders overtok antakelig garden etter faren sin. Nøyaktig når han eide gården vites ikke ettersom den eldste panteboka for Toten begynner først 11 år etter at Anders var død. Neste bruker var Jens Jensen Sokstad født ca 1689 og død 1714. Han var gift med Marte, datter av Anders. De fikk en datter Siri, døpt 1714 og gift i 1733 med Anders Jensen. Anders Jensen bygslet garden i 1713. Han ble gift med Marte, Anders datter i 1714, men døde samme år. Enka giftet seg igjen i 1719 med korporal Jakob Ellingsen Ørud på Østre Toten. Han var født i 1699 og døde i 1743.

Neste bruker på Hågår er Peder Simensen født ca 1694 og død 1763. Han var sønn av gardbruker på Kvikstad i Kolbu. Han ble gift i 1719 med Else Ellingsdatter Ørud fra Østre Toten, født ca 1696 og død i 1769. De fikk ni barn. Peder bygslet garden i 1719 og kjøpte den i 1744 av Justisråd Fredrik Slockflet. Året før han kjøpte garden brant alle husa på Hågår ned. Alle husa på garden som det er bilder av, er bygget etter 1743. GoTAF har kopi av rettsprotokollen som ble skrevet etter brannen.

Etter at Peder døde i 1763 ble halvparten av gården overtatt av sønnen Anders, døpt i 1720. Mora Else ville beholde resten av gården, men ble saksøkt av Marine løytnant Wilhelm Stockflet i odelssak for å kjøpe tilbake garden men ble løst ut i 1766 for 430 riksdaler.

Anders Pedersen Hågar født ca 1720 ble gift i 1775 med Marie Kristoffesdatter. Hun var datter av brukene på gården Heksum. Marie hadde tidligere vært gift i 1743 med Erik Larsen fra Sønsteby. Anders fraskrev seg i 1768 odelsretten til Hågår til fordel for søstera Marie (døpt 1722). Hun overtok gården i 1768 sammen med ektemannen Hans Johansen Sivesind. Anders fikk som motytelse føderåd på gården.

Hans Johansen Sivesind, død i 1783, 55 år gammel. Han var gift med Marie Pedersdatter født i 1766. Han ble gift med Pernille Jensdatter og de fikk 4 barn. Peder ble gift for andre gang i 1793 med Marie Pedersdatter, datter av Peder Røyse i Kolbu. Peder Hansen kjøpte garden i 1798 av mora si Marie. Hun hadde da eid garden i 15 år etter ektemannen Hans Johansen sin død.

Anders Pedersen født ca 1783 ble neste bruker på Hågår. Han ble gift med Pernille Jensdatter, døpt 1784. Hun var datter av brukere på Alm i Kolbu. De fikk ett barn, Peder født i 1811. Anders Pedersen fikk skjøte på garden i 1812, men da han døde i 1815 viste det seg at han ikke hadde betalt eiendommen og at Peder Hansen hadde vært ansvarlig for drift av garden.

Neste bruker på Hågår var Peder Andersen, født 1811. Han ble gift i 1832 med Dorte Johannesdatter, født 1810 og var datter av brukerne på Ensrud i Kolbu. De fikk 11 barn sammen. Peder tok over garden etter faren Anders Pedersens død i 1815, men siden han var så ung ble gården drevet av Peder Hanssen en tid framover. Peder Andersen solgte Hågår i 1853, han skilte ut underbruket Strømstad og kjøpte samtidig garden Midtre Sivesind. Ved en folketelling i 1865 bodde de på denne gården. I 1867 bodde Peder på garden Blien.

Johan Johannesen (f.1820-død-1857) Han var sønn av gardfolket på Øvre Mjølstad i Vardal. Han kjøpte garden av Peder Anderssen i 1853. Det var nok faren som stod bak kjøpet da Johan var karakterisert som (vanvittig) seks år tidligere. Foreldrene flyttet til Hågår med Johan. Johan ble sendt til Gaustad asyl våren 1857 der han døde et halvt år senere. Johannes Sørensen, født 1781, sønn av brukere på Sund Eina. Han ble gift med Johanne Hansdatter (f. Ca 1786-1854) Hun var datter av Hans Olsen og Kari Pedersdatter Store Gryte Vardal. Hun døde på Hågår i 1854. Hun hadde tre barn fra første ekteskap. Med Johannes Sørensen hadde hun to barn.

Johan som døde på Gaustad asyl var den første. De bodde på Hågår til 1857 da det ble framsatt odelskrav på garden. Gården ble da overtatt av Peder Pederssen Sivesind (f. 1835). Han var sønn av Peder Andersen Hågår og Dorte Johannesdatter Hågår. Han ble gift med Berte Evensdatter (f. ca 1820) av av gardsfolka på Midtre Sivesind. De hadde to barn.

Peder Pedersen var sønn av tidligere eier på Hågår Peder Andersen men var gift på Midtre Sivesind Han tok over Hågår på odel i 1857 for 3845 spesidaler. Han tok over Midtre Sivesind etter foreldrene og bodde der til 1869.

Hågår ble trolig drevet med leid hjelp i denne perioden mens han var bruker på Sivesind.

En Nils Larsen gift med Marte Hansdatter eide Hågår i en periode men solgte den i 1868. Den ble delt mellom Lars Nilsen Hågar Berget og Hans Fæstad som kjøpte det meste av skogen.

Hans Larsen (f. Ca 1810) på Fæstad, østre Toten, gift med Marte Jensdatter (f. Ca 1812) på vestre Toten. De hadde seks barn. Hans Larsen (Fæstad) solgte sin del av eiendommen i 1872 til Johannes Larsen Linnerud fra Vardal. Lars Nilsen Hågårbakken solgte sin del i 1872 til Kristian Larsen Dælen. Kristian Larsen f. 1844 bodde på garden Vestre Dælen i Brandbu. Han ble gift med Kari Torsteinsdatter (f. 1844) i 1870. De hadde seks barn. I Kristian Larsens tid ble Hågår mest brukt som sæter for Vestre Dælen og drevet av husmenn.

I 1906 ble garden solgt til Nils og Kristian Olssønner på Søndre Sand i Søndre Land.

Sand familien flyttet aldri til Hågår men holdt jorda i hevd og brukte den som sæter fram til ca 1960. De siste som bodde på Hågår var Eivind Magnus Bjørge (f. 1904) gift med Borghild Lund (f. 1904). De hadde ett barn Eva Borgny (f. 1933) De flyttet til Hågår fra Søndre Land i slutten av 1930 årene. De flyttet fra Hågår etter krigen til Kolbu.

Husa på Hågår ble flyttet til Stenberg friluftsmuseum på slutten av 1970-tallet. Våningshuset og sommerfjøset var så forfallent at de ble revet. I 1980 årene var det kun masta til Lervold for videreformidling av TV- signaler fra Svensk TV til folk i vestre Toten, som stod der.

Fra sommeren 1990 inngår GoTAF leieavtale med Ole Sand og Lars Holst om å få bygget et astronomisk observatorium på eiendommen. I dag er dette utviklet til et sted med observatorietårn og varmestue samt et undervisningsrom. Siste tilskudd er et lite bygg for en astrograf.

Alle opplysningene i denne artikkelen er hentet fra Totens bygdebok 5. bind Folk og Liv i hus, gard og grend Eina. Den ble utgitt i 1988 av Toten økomuseum.

Forfattere er Svein-Erik Ødegaard, Hilde Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund.

Et eksempel av boka er i GoTAFs eie og kan sees på observatoriet. Der står det mer utfyllende  detaljer om Hågår og andre garder rundt Einavannet. Vi har også en modell av Hågår gård sånn som den så ut på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

  Ola Smedstuen