Observasjon Andromedagalaksen (M31) og dobbeltstjerner

Hei på dere

Nå er månen under horisonten det meste av natten og det er mørkt og fint. En god anledning til å gjøre et nytt seriøst forsøk på Andromedagalaksen.

Tre kvarter kjøring for å få Bortle 3 mørke og en liten halvtime med rigging, så var det bare å vente en times tid, mens teleskopet fikk kjølt seg ned.

Gode atmosfæriske forhold. Jeg så kun ørlite grann funkling på de sterkeste stjernene, som Vega for eksempel, og alle de syv stjernene i Lillebjørn var synlige allerede før jeg var mørketilvendt.

Jeg tok frem kikkertene for å prøve dem på de to dobbeltstjernene Mizar og Albireo. Mizar og Alkor ligger hele 14 bueminutter fra hverandre og de med veldig godt syn kan splitte dem med det blotte øye. Albireo og Beta Cygni B derimot, ligger bare et halvt bueminutt fra hverandre og er mye mer krevende.

Omegon pro 2×54 ultra-wide 36 grader, håndholdt: Denne lille vidvinkel-kikkerten skiller lett Mizar og Alkor og viser veldig tydelig fargeforskjellen på de to stjernene, faktisk tydeligere enn de store kikkertene. Jeg har i hele tatt veldig mye nytte og glede av den, til forskjellige formål. Men Albireo hadde den ikke sjanse til å splitte.

Nikon Action 16×50 4,1 grader, på stativ: Denne viser også at Mizar og Alkor har ulik farge, men ikke like tydelig som den lille kikkerten. Til gjengjeld klarer den også å skille Albireo og Beta Cygni B og vise at de også har ulik farge. Dette var egentlig en liten overraskelse for meg. Kanskje klarer en helt alminnelig 7×42 eller 8×50 stuekikkert også det. Noe å prøve for dem som har en slik stående i vinduskarmen.

Opticron Oregon Observation 20×80 3,2 grader, på stativ: Denne viser også at Mizar og Alkor har ulik farge, men ikke like tydelig som den lille kikkerten gjør. Den klarer lett å skille Albireo og Beta Cygni B og vise at de har ulik farge. Når man har funnet Albireo er det i grunn det å få fokusert kikkertene godt nok som er hovedutfordringen. Oppløsningen er mer enn god nok til å skille dem når du først har fått fokusert godt.

Det ble faktisk en veldig kjekk og interessant liten time med kikkertene. Dette er en fin måte å tilbringe ventetiden på mens teleskopet får kjølt seg ned.

Så var det Andromedagalaksen, hovedattraksjonen for denne natten. Den stod høyt og fint og alt lå vel til rette. Jeg syntes så vidt jeg kunne skimte den i sidesynet, med det blotte øye også.

Jeg fant frem 25 mm 100 grader okularet mitt og satte meg til rette på observasjonsstolen. Dette okularet gir meg 2,5 grader TFOV sammen med min 200 mm f5 reflektor. Det er egentlig litt for lite, siden Andromedagalaksen er 1×3 grader. Men det er det beste jeg får til med dette teleskopet.

Jeg la en sort duk over hodet og fokusereren og rigget meg til. Etter litt frem og tilbake fant jeg stillingen og jeg satt så med øyet klistret til okularet i en hel time. Jeg har nok sjelden vært mer mørketilvendt enn denne natten.

Satelittgalaksen M110 viste seg med en eneste gang. Det gjorder også den andre satelittgalaksen, M32. Det vil si, det jeg tror er M32. Jeg er ikke helt sikker, for den ser litt ut som en diffus stjerne med kun en ørliten tåkedott rundt. Men det er ingen andre kandidater i området, så jeg tror det må være den. Og med lysstyrke på 8 så skal den være synlig for meg.

Jeg så også med en gang en del mer enn kjernen i M31, selv når jeg så rett på. Men etter en halv times tid begynte hele M31 å tre mer og mer tydelig frem. I sidesynet begynte den nå å bre seg utover mot kantene av synsfeltet. Jeg syntes jeg så mest når jeg lot blikket vugge sakte frem og tilbake på tvers av galaksen. Da bredte noen ganger den grå skyen seg helt ut forbi synsfeltet mitt. Men jeg klarte ikke å se den ovale formen helt klart. Det må bli målet for neste gang.

Etter en time i denne stillingen begynte jeg å bli stiv i kroppen. Astronomi kan nesten være som statisk trening eller kanskje det er riktigere å si bygging av muskelknuter. Jeg trenger i alle fall en bedre observasjonsstol. Astroshop har blant annet en fra Geoptik i Italia som jeg har hatt lyst på en stund. Kanskje det blir min neste investering. Madammen nevner jo rett som det er at vi skulle hatt oss noen nye møbler, så hun blir sikkert glad når jeg for en gangs skyld er enig, og attpå til et italiensk møbel. Hun vil sikkert synes dette er en kjempeide.

Etter en vellykket astronomikveld/natt var klokken nå blitt halv to og jeg var forsynt og begynte å rigge ned igjen. Det er virkelig en iskald jobb å bære på stål og aluminium i minusgrader. Og det er ikke lett å få lagt innpå en ny pris snus heller i mørke og med følelsesløse fingre. Det er jammen mange ferdigheter vi hobbyastronomer må mestre.

Vennlig hilsen
Sky-Vosser