Observasjon av Kulehopen i Herkules (M13) og Ringtåken (M57)
Hei på dere
I natt var forholdene gode og jeg tok meg en tur ut igjen med teleskopet. Denne gangen ble det i hagen, men midt på natten er her likevel nokså mørkt nå, siden det er nymåne.
Jeg har fulgt rådet fra Tommy og solgt Barloven min. Samtidig solgte jeg de okularene jeg vanligvis har brukt sammen med den, siden jeg fant ut at jeg veldig sjelden brukte dem alene. Som erstatning har jeg kjøpt inn nye okular som gir meg de samme forstørrelsene alene, uten bruk av Barlov. Disse var jeg nå litt ivrig etter å prøve. Spesielt spent var jeg på det nye 2″ 5,5 mm 100 graders okularet. Sammen med mitt teleskop gir det 182x forstørrelse og 0,55 grader TFOV.
Kulehopen i Herkules og Ringtåken står begge veldig høyt nå, så jeg hadde lyst til å besøke dem. Spesielt kulehopen ville være en god test for dette nye okularet, tenkte jeg. Den er 0,3 grader i utstrekning og såpass lyssterk at den skulle tåle forstørrelsen. Jeg siktet meg inn og fokuserte. Jeg forsøkte med øyemuslingen oppe og nede og fant ut at jeg likte den best nedbrettet. Men da måtte jeg sørge for å ikke gli altfor nært med øyet slik at jeg fikk sorte felter. Etter en stund ble jeg belønnet med det fineste bildet av M13 jeg har sett til nå. Jeg trengte ikke bruke sidesynet, men kunne fokusere rett på uten at sentrum ble tåkete. Det vil si, det vekslet mellom å være klart og litt tåkete. Jeg beveget øyet frem og tilbake og sideveis og jeg forsøkte å fokusere blikket både foran og bak kulehopen. Jeg fant ut at det var best å plassere øyet midt i og å fokusere rett på sentrum. Og så tror jeg at jeg fant den beste øyeavstanden. Men jeg synes M13 er vanskelig. Den vekslet mellom å være helt klar og litt tåkete i midten. Jeg blinket med øyet og fokuserte det på nytt og på nytt. Det ble veldig klart og flott en liten stund. Så ble sentrum litt tåkete igjen. Jeg tror jeg begynner å forstå hva de mener når de snakker om at noen er veldig erfarne og flinke observatører. Det synes å være noe med hvordan du bruker øyet. Jeg skal trene mer på dette og se om jeg finner ut av det.
Det var en ting som gjorde at jeg likevel lurte på om jeg brukte for stor forstørrelse eller gjorde noe feil. Det var at sentrum av kulehopen ikke var så tett av stjerner som du ser på foto. Men det skyldes kanskje at foto bruker lang eksponeringstid og får med mange stjerner som vil være usynlige i okularet. (På samme måte som foto viser mye mer av galakser og stjernetåker enn du ser i okularet.) Ingen av de okularene jeg har, med lavere forstørrelse, har gitt like gode resultater som det nye 2″ 5,5 mm okularet, men jeg kan tenke meg at 9 mm utgaven av det samme okularet kanskje vil være ideelt. Det gir 111x forstørrelse og er kanskje mer passelig.
Ringtåken ble ikke bedre denne kvelden enn jeg har sett den før. Jeg forsøkte med alle okularene mine, men den ble bare ok. Men ok er jo ikke så aller verst. Vi kan ikke forvente superresultater hver gang.
Ellers så synes jeg at utstyret mitt begynner å bli bra nå. Jeg mangler et 9 mm okular og ett på 14 mm. Disse blir nok min neste investering, begge i 2″ utgave. Så har jeg hele spekteret fra høy til lav forstørrelse og alt sammen fra Explore Scientific, det vil si okular fra nest øverste hylle. Bedre kvalitet enn dette tror jeg uansett ikke at teleskopet mitt klarer å matche.
Dette var tredje observasjonsnatt på rad. Det er tidlig på sesongen ennå og egentlig bare mørkt nok mellom midnatt og klokken tre. Så dermed blir det tilsvarende sen leggetid. Jeg er trett nå, sliten og gammel. Men nå skal det heldigvis regne i en uke, så da får jeg sovet ut.
Vennlig hilsen
Sky-Vosser