Kikkert-observasjoner
Hei på dere.
Jeg har vært ute to netter og observert med kikkert. Mars har vandret gjennom utkanten av Bikubehopen og jeg tenkte det kunne passe å ta noen netter kun med kikkert og la teleskopet bli hjemme.
Den nye vidvinkelkikkerten min har ankommet fra Astroshop. Den heter Omegon pro 2×54 ultra-wide 36 grader. Veldig kort og kun 2 ganger forstørrelse, men med 54 mm linser og altså et enormt synsfelt på hele 36 grader. Den er ment mer som en forsterkning for det blotte øye enn egentlig en kikkert.
Jeg har nå tre kikkerter og tenkte det ville være artig å prøve dem sammen og se hvor gode hver av dem er til ulike formål.
2 x 54 36 grader, håndholdt.
16×50 4,1 grader, på monopod.
20×80 3,2 grader, på tripod.
Den første natten var det halvmåne og derfor ikke så veldig mørkt. Men jeg var på en Bortle 3 lokasjon og de atmosfæriske forholdene var gode, så det ble ikke så aller verst likevel. Den andre natten var månen under horisonten, men nå er det nesten sommer og stjernetåker og galakser var det ikke vits i å prøve seg på.
Så dette ble en litt enkel observasjonsnatt. En grundigere test får vente til høsten.
2x-kikkerten holdt hva den lovet. Den er veldig fin å se etter stjernetegn med. Synsfeltet er så vidt at du ser hele stjernetegn uten å bevege kikkerten. For eksempel så får hele Karlsvognen plass i bildet. Kikkerten viser også mye flere stjerner enn du kan se med det blotte øye. Samtidig er det fremdeles lett å se hvilke som er hovedstjernene som utgjør stjernetegnene. Jeg opplevde at det var lettere å kjenne igjen stjernetegnene med kikkerten enn uten, fordi stjernene stod så klart frem. Den Nordlige Krone for eksempel, et stjernetegn jeg aldri har vært spesialt opptatt av, slo imot meg på en slik måte at det var umulig å unngå å se den. Å ja, det er der den befinner seg. Dette gjorde at jeg fikk lyst til å lære meg å kjenne igjen flere stjernetegn.
Mizar i Karlsvognen kan de med godt syn såvidt se at egentlig er to stjerner. Med 2x-kikkerten blir dette helt tydelig og du ser også at det er ulik farge på de to.
Optisk sett synes jeg kikkerten er helt fin. Hvis du vil se nøyere på noe som befinner seg helt ute ved kantene, så er det kanskje ikke så greit. Men da synes jeg uansett det er bedre å bare bevege kikkerten litt og få det i senter, for du finner uansett med en gang tilbake til der du var. Den er enkel å holde stille med bare hendene. Men siden den er så kort er det lett å få fingrene i bildet, så jeg måtte stadig dra dem til meg og passe på hvordan jeg holdt kikkerten. Den har separat fokusering for hvert øye og dette fungerer veldig fint. Det beste er å la venstre frontdeksel være på når du fokuserer for det høyre øyet, og omvendt. Da kan du ha begge øynene åpne mens du fokuserer. Dermed blir resultatet mye bedre.
16x-kikkerten min har jeg hatt lenge og jeg liker den veldig godt. Den er veldig fin på åpne stjernehoper, og på Månen utmerker den seg med veldig lite kromatisk aberrasjon. Kombinasjonen lav vekt og høy forstørrelse gjør den nesten ubrukelig uten støtte. Tidligere stod den på stativ men nå har jeg den på en monopod og det er ikke like bra. Det er vanskelig å holde den rolig nok til å justere fokus på den mot en stjerne. Jeg trenger å finne en god teknikk med monopoden for å få bedre resultat. Det skal nok bli bra etter hvert. Men for den som ikke skal bære den i ryggsekken over lange distanser er det absolutt bedre å skaffe seg et stativ med tre bein. Kanskje må jeg gjøre det uansett og heller nøye meg med å ta med 2x-kikkerten når jeg skal til fjells. Vi får se.
20x-kikkerten har jeg på kort tid blitt veldig glad i. Den står fjellstøtt på tripod og gir helt fabelaktige resultater på stjernehoper. (Jeg synes det blir aller best med øyemuslingene halvveis nedbrettet.) Men den har sine svakheter også. Det må man regne med når man kjøper en så stor kikkert til en så liten penge. Jeg strever ofte litt før jeg finner fokus og den viser kraftig kromatisk aberrasjon, spesielt rundt månen. Dette har jeg akseptert som en del av pakken. Måten den viser åpne stjernehoper på veier det opp i massevis.
Til slutt vil jeg komme med en anbefaling til alle som ser på nattehimmelen, enten det er med kikkert eller teleskop. Prøv å legge en sort duk over hodet og kikkerten eller fokusereren slik at alt utenfor okularene blir helt svart. Jeg synes det har veldig stor betydning for inntrykket jeg får. Da føler jeg at jeg ser ut gjennom et rundt vindu i et romskip og rett bort på fantastiske stjernehoper. Også på månen gir det et helt annet inntrykk, synes jeg.
Det var det for denne gang. Jeg satser på å komme tilbake med en grundigere kikkert-rapport til høsten.
Vennlig hilsen
Sky-Vosser