Observasjon av månens okkultasjon av Mars og iskappen på Mars’ nordpol
Hei på dere.
Nå er det meldt en hel uke med klarvær og i går kveld var jeg ute med teleskopet igjen. Det ble både suksess og fiasko, slik det ofte blir. Nesten fullmåne gjorde det helst lyst, selv om det ikke var så lyst som bildene gir inntrykk av.
Generelt så ligger jeg på rundt 4,5 på Bortle-skalaen hjemme. Skal jeg ha det ordentlig mørkt så har jeg to steder innenfor en times kjøring der det er Bortle 3 og Bortle 2. Men nå er dessverre veiene dit nedsnødde.
Ellers pleier jeg også å vurdere både seeing og transparency.
Seeing ved å se på hvor mye stjerner og planeter funkler.
Transparency ved å telle hvor mange stjerner jeg kan se i Lillebjørn.
Jeg synes det er verdifullt å gjøre dette og vite hvor gode eller dårlige forholdene er. For da vet jeg om eventuelle dårlige resultater skyldes utstyret eller atmosfæren. Så trenger jeg ikke begynne å stresse med utstyret uten at det er nødvendig.
Jeg sjekker okularene av og til og rengjør dem en sjelden gang. Og så må jeg være sikker på at kollimeringen er i orden, og det er raskt å sjekke.
Det viser seg at jeg sjelden må justere primærspeilet og aldri sekundærspeilet.
Hovedsaken i går var månens okkultasjon av Mars. Jeg så Mars gradvis forsvinne bak månen for så å komme frem igjen vel en halvtime senere. Begge deler skjedde på den opplyste delen av månen, så det ble veldig bra.
Så også iskappen på Mars’ nordpol igjen.
Denne gangen var den synlig også uten fargefilter.
Prøvde meg også på Amalthea, Jupiters femte største måne. Den dukket opp fra bak planeten på et visst tidspunkt, så dermed skulle det være lett å identifisere den. Men den så jeg ikke. Kanskje var det for lyst. Eller kanskje den rett og slett er for liten. Jeg leste etterpå at den har diameter mindre enn tiendeparten av Io.
Får prøve igjen en gang det er ordentlig mørkt og se om det er mulig å se den.
Venus sliter jeg litt med å få klar i det nye teleskopet. Men det skal jeg finne ut av. Håper og tror det skyldes atmosfæren, for jeg har hatt det samme problemet med den nye kikkerten.
Uranus og Neptun var det umulig å finne med så få stjerner å orientere seg etter.
Ellers så venter jeg nå på «det ultimate okularet» for vidvinkel observering. Det er på vei i posten fra Astroshop. Det er fryktelig dyrt, men var på kjempesalg nå, så da slo jeg til. Og så solgte jeg min Celestron Luminos 2″ 23mm 82 grader for å delfinansiere det. Da ble det ikke så ille.
Det er et Explore Scientific 2″ 25mm 100 grader.
Med mitt teleskop gir det en forstørrelse på 40x og TFOV på 2,5 grader.
Det er nok til Pleiadene og nesten nok til Andromeda.
Utgangspupillen med dette okularet blir 5mm. Jeg kan ikke gå høyere enn til ca 25mm okular med dette teleskopet for da blir utgangspupillen større en øyepupillen min. Som 60-åring er nok ikke pupillen min mer enn rundt 5mm ved full mørketilvenning. Jeg håper og tror dette okularet er et godt valg.
Jeg har også prøvd den nye 20×80 kikkerten min.
Den ser lovende ut, selv om jeg ikke har fått prøvd den under skikkelig mørke forhold ennå. Men den muligheten kommer nok snart.
Vennlig hilsen
Sky-Vosser