Observasjon av stjernehoper i måneskinn og iskappen på Mars’ nordpol
Hei på dere.
Jeg var ute med teleskopet igjen fredag kveld/natt, som planlagt.
Det ble både bra og dårlig.
Forsøket på observasjon av stjernehoper i måneskinn møtte den ene hindringen etter den andre. Først var det så lyst at det var få stjerner å manøvrere etter. Men jeg hadde et håp om å grovsikte meg inn med rødpunktsøkeren og så finne stjernehopene med søkekikkerten, som er 9x. Jeg regnet med at hvis jeg først fant dem, så ville de være fine, selv om det var litt lyst. Og hvis ikke så fikk dette være en treningsøkt.
Det ble en treningsøkt. Etter en liten stund gikk rødpunktsøkeren tom for batteri.
Dermed måtte jeg prøve å gå direkte på søkekikkerten. Med litt tålmodighet så kunne det kanskje gått bra. Men så frøs den til med is. Dermed var det bare å gi opp.
Men man lærer så lenge man lever.
(Min gamle gymnaslærer sa noen ganger oppgitt at man lærer så lenge man har elever. Det var de gangene vi var uvanlig kjepphøye og trodde vi visste bedre enn ham.)
Nye regler fra nå av:
Ha nytt batteri i rødpunktsøkeren.
Ikke ta av dekslene på søkekikkerten før du skal bruke den.
Senk ambisjonene når månen er stor.
Men de tre timene i 15 minusgrader ble likevel virkelig verdt det. For første gang så jeg iskalotten på Mars sin nordpol. Det var stort.
Det ble best med 180x og grønt filter (#56).
Det nye teleskopet har nå allerede gitt meg to av milepælene jeg spesielt har håpet på, den store røde flekken på Jupiter og en av polkalottene på Mars.
Den tredje milepælen når det gjelder planetene er Cassinidelingen (og kanskje Enceladus, men det er kanskje mye å be om). Men dette må som nevnt vente noen år på grunn av Saturn sin orientering i forhold til Jorden.
Vennlig hilsen
Sky-Vosser