Observasjon av M13, M57, M51, Trippelgalaksen i Løven og Markarians Kjede
Hei på dere.
Nå har vi hatt en periode med klare måneløse netter. Bare en venter til sent nok på kvelden så blir det fremdeles nokså mørkt, selv om vi har kommet til siste halvdel av april.
Jeg har vært på rekognosering og funnet ut at grusveien opp til min Bortle-3 lokasjon endelig har åpnet, så nå benyttet jeg sjansen og dro opp der ved første anledning. Observasjonsplanene var klare både for kikkerten og for teleskopet. Og Markarians kjede ventet på mitt første besøk.
En halv time med sjauing for å få alt i bilen. Tre kvarter kjøring. Ikke verken skyer eller måne i sikte. Mørkt og fint. Parkert og klar til å rigge opp utstyret.
Og hva skjer? Et sinnssvakt nordlys dukker opp. Og det gir seg ikke heller. Jeg tok ut kikkerten og så litt halvhjertet i den mens jeg ventet for å se om det kunne bli bryet verdt å rigge opp teleskopet. Men nei. Det var bare å sette seg i bilen og repetere i omvendt rekkefølge. Det er trasig for en eldre herremann å styre på slik og ikke komme i seng før klokken tre om natten, når en ikke har fått noe som helst igjen for ranglingen. Madammen, som elsker nordlys, var på hytta og jeg visste at hun nøt det i fulle drag. Men denne gangen slet jeg virkelig med å glede meg på hennes vegne. I-lands-problemer er også problemer.
Siden jeg kom meg gjennom dette uten banning, ordnet Mannen Ovenpå en ny sjanse til meg fire dager senere. I mellomtiden hadde jeg også lært meg at det finnes nordlysvarsel på yr.no. Det blir et obligatorisk sjekkpunkt fra nå av.
Denne gangen gikk det bedre. Ikke noe nordlys og veldig god seeing og transparency. Jeg begynte med kikkerten, mens teleskopet stod til avkjøling.
M35, Dobbelhopen og Bikubehopen ble besøkt, men hodet var ikke riktig med.
Jeg tenkte mest på at jeg måtte komme meg over på teleskopet, jo før jo heller, for det var meldt litt nordlys fra klokken ett og jeg visste ikke hvor mye det ville få å si. Som sagt så gjort.
Teleskopet ble siktet inn på kulehopen i Herkules (M13). Prøvde med 40x, 70x, 100x og 150x. Jeg synes den blir litt dim i alle forstørrelsene. I de to høyeste blir dessuten kjernen temmelig diffus hvis jeg ser rett på. Observerte det samme forrige gang, men nå var det mye mørkere og jeg forventet derfor bedre resultat.
Vet ikke helt om dette er noe jeg kan komme rundt. Tips mottas med takk.
Deretter ble teleskopet siktet inn på Ringtåken (M57). Den var også nokså lik det den var forrige gang. Best med 100x. Større, men ikke like klar med 150x.
Litt bedre kontrast på ringen, men ikke fullt så skarpt som forrige gang. Her tror jeg det er mer å hente.
Så var det meridian flip forbi sør og over på Malstrømgalaksen (M51). Den ble et høydepunkt. Denne gangen ble spiralgalaksen veldig stor i sidesynet. Jeg kunne også se nokså mye av den når jeg så rett på. I det jeg skiftet fra sidesyn til å se rett på syntes jeg også flere ganger at jeg et kort øyeblikk kunne se spiralarmen som binder de to galaksene sammen og antydning til en mørkere bue som indikerte mellomrom mellom spiralarmer. Det ble en lang og veldig kjekk stund ved M51 denne natten. Og ennå tror jeg det er litt til å hente her.
Deretter ble det en kort tur innom The Leo Triplet. Den var tydelig og fin. Alle de tre galaksene var lette å se med en gang.
Nordlyset hadde heldigvis uteblitt. Nå var det så mørkt som det ville bli og teleskopet hadde kjølt seg ned for lenge siden. Det var på tide å besøke Markarians kjede.
Det ble vanskelig å finne. Jeg fant umiddelbart to tydelige galakser. Det kan ha vært M84 og M86 i Markarians kjede. Men det kan også ha vært M89 og M90.
Der var et mylder av galakser i området og jeg skjønte at jeg ikke hadde studert stjernekartet nøye nok før jeg dro.
Neste gang skal jeg bruke lang tid på Stellarium og prøve å se området for meg opp ned og speilvendt. Jeg praktiserer totalt forbud mot digitale hjelpemidler ved teleskopet, men før jeg drar ut er det lov. Det blir ekstra kjekt å kunne si med sikkerhet at jeg har sett M84. Den er 60 millioner lysår borte, dobbelt så mye som Malstrømgalaksen, som er min “personlige rekord” til nå.
Det var det for denne gang. En natt bortkastet og en natt som veide opp for det.
Ellers så har jeg en ny kikkert på vei fra Astroshop. Det er en slik veldig kort en, med bare 2x forstørrelse og ekstremt vid vinkel på 36°. Med disse skal du kunne se hele stjernetegn og samtidig mye flere stjerner enn med det blotte øye. Jeg tror den blir kjempefin å se på Melkeveien med når det er skikkelig mørkt. Den blir tur-kamerat på overnattingsturer i Stølsheimen og på Gaularfjell til høsten.
Vennlig hilsen
Sky-Vosser